Bygde hyttedrøm med Google, stålkontroll og tålmodig egeninnsats

- Skulle vi ha råd til hytte på drømmetomten vi fant i Uvdal, måtte vi se bort fra alt som kalles typehytter og «nøkkelferdig». Totalbudsjettet vi la til grunn var på ca 3 millioner kroner. Derfor måtte vi legge egeninnsats i bunnen på alt vi ønsket oss, unntatt de oppgavene som krever autoriserte fagfolk, forteller hytteeierne Kjersti og Geir. De er begge lærere på Kongsberg, han adjunkt ved idrettslinjen på Kongsberg videregående skole, Kjersti lærer i barneskolen.

Den som har snøsikkerhet som mål, må høyt såvel til fjells som prismessig for å få tak i den riktige tomten. Høyt i Uvdal, nær toppen av skianlegget og på terskelen til snaufjellet, fant de drømmestedet - 1030 meter over havet. Her fra «Hjertet», som hyttefeltet kalles, har de fyrstelig utsikt blant annet til Dagalifjell og populære Fjellsnaret, hytteområdet der kronprinsparet er blant hytteboerne.

Tomten de fikk hånd om er blant dem som ligger i det eiendomsmeglerne populært kaller fjellets «strandlinje». 1000-meterstomtene i høyden er nemlig ikke mange. Blant hyttebyggere som insisterer på snøsikkerhet, er de stadig mer etterspurte.

- Siden råtomtene av naturlige grunner er dyre på steder som dette, måtte vi snu oss rundt og finne de rimeligste løsningene for å realisere hyttedrømmen. Det betyr at vi selv skisset, tegnet og modellerte hytta fra grunnen av, helt ned til stendernivå, forteller Geir. Paret gjorde utallige Google-søk, studerte planløsninger og stilvarianter. De fant noen som ikke var veldig ulik deres egne tanker. Impulser skaffet de også gjennom besøk i hyttene på Norsk Hyttesenter og på Hyttemessen på Hellerudsletta, hvor de i 2016 tinget på tomten.

En bred inspirasjonsbase lå derfor til grunn da de begynte å skisse på fritidsboligen sin. Hytta måtte passe inn i terrenget, ha et moderne uttrykk med vindusflater som åpnet opp for naturen rundt og ikke minst: Den måtte være lett å vedlikeholde.  Da tegningene var ferdige, ba de arkitektene hos Vårdal Arkitekter AS om å kvalitetssikre arbeidet og gi hytta «the final touch».

- Noen justeringer ble gjort, men ikke større enn at det er våre planer og løsninger vi nå har satt ut i livet.

- På noen stadier, slikt som ansvarsrett og massebregninger, er det vel ikke til komme unna at man trenger fagfolk?

- Selv om jeg ikke har noen formell faglig bakgrunn, har jeg lært mye gjennom å realisere egne byggeprosjekter og mente å ha tilstrekkelig god innsikt til å søke om å få ansvarsrett. Jeg googlet masse og før papirene ble sendt. Jeg hadde også gode møter med folkene i Nore og Uvdal kommune. Søknaden ble innvilget, smiler Geir fornøyd. Og massebregningene? Jo, de gjorde han også på egen hånd med god hjelp fra XL-bygg i Uvdal. 

Alle anbudsdokumenter ble utarbeidet hjemme på pc-en.

- Geir har hatt stålkontroll på kostnadene hele veien, skyter Kjersti inn. Han er nysgjerrig og umåtelig nøyaktig. Derfor har prosjektet løpt uten særlige overskridelser. Underveis i byggeprosessen har de avsluttet hver eneste kveld med å planlegge hva som skal skje neste dag.

Tomteselgeren, Geir Prestegården, stilte et areal til disposisjon nede ved skianlegget. Her begynte byggherrene Geir og Kjersti å snekre veggelementer, fullisolerte yttervegger. Etter noen uker kom Prestegården med lastebilen sin og fraktet modulene til fjells.

- Han er en typisk representant for den godviljen vi møter og støtten hyttebyggere får i Uvdal, sier Klevstad. Han tar kommunens administrasjon med i samme slengen. Råd og innspill underveis har vært av stor betydning.

For å få fart i prosjektet fikk etablererne fagfolk til å sette opp selve råbygget. Etter det har de selv stått på i helger og ferier, sent og tidlig. Også døtrene Ingrid (15) og Helene (11) har vært med og høstet sine første snekkererfaringer. Litt med fars og mors hjelp har de laget sine egne senger. 

Ikke bare sengene, men alt som familien med rimelighet kunne gjøre selv, har de utført for egen hånd. Også trappene.

- I budsjettet hadde vi satt av 30.000 kroner til kjøp av trapper. Som hjemmelaget kostet de oss bare 1.600, forteller hyttebyggerne.

Alt flisleggingsarbeid er også selvgjort. Fliser i hallen er lagt med nennsom hånd, likeså gulv og vegger i det store badet i første etasje. Badet ligger for øvrig lett tilgjengelig rett innenfor hoveddør og inngangsparti. Om så er skal man kunne «stampe inn» med hele vinterhabitten på. Eller ta familiens to gordonsettere direkte inn i dusjen. Tilknyttet badet er også en badstue. 

Ikke med pensel men gamle t-skjorter og håndklær har Kjersti stått dagevis og beiset flerfoldige kilometer med panel. 

- Filler er best. Jeg ville unngå irritasjonen over å oppdage et og annet uheldig penselstrøk i etterkant, ler hun. Valget av farger ble tatt etter tålmodig prøvebeising hjemme: Tyrilin Stølsbrun på veggene, Tyrilin Never i taket.

Paret var skjønt enige om at de ikke ville ha listverk over alt. I det store allrommet som kombinerer kjøkken og stue, går veggpanelet derfor i ett med takpanelet. De innrømmer at det har vært et minutiøst arbeid å få endene til å møtes på denne måten. En habil snekker hadde nok gjort arbeidet vesentlig raskere, men det ville uten tvil kostet dem atskillige titusener kroner å få det utført. Nå er de lettet og glade over at jobben er ferdig og at resultatet ble akkurat så bra som de ønsket.

- Det skal bli godt å gjøre noe annet enn å vasse i sagflis og stå med beisfiller i hendene, medgir Kjersti.

Fremover gleder de seg til å nyte fjellnaturen i fulle drag. Ikke for det; de har unt seg noen turer også underveis i byggeprosessen. Mens mor og far har jobbet har jentene kunnet kose seg i alpinbakken noen få meter unna. Hele familien liker imidlertid best de litt mer skarpe turene innover snaufjellet på fjellski og med korrekt oppakning.

- Vi er på høyfjellet på 1000-1200 meter over havet. Her får du som regel mye vind i fleisen og skal  vite hva du holder på med når du setter avsted. Spade, kart, GPS, mat og drikke er alltid med i sekken, sier den erfarne fjellmannen Geir.

Gleden over dårlig vær kan ikke overvurderes, legger han til. Når uværet er som verst, finnes knapt noe triveligere sted enn å ha tilhold enn inne i den nye familiehytta.