Dette er Valdres’ drømmehytteeiere

De er frivillige under Vinjerock på Eidsbugarden i Jotunheimen, organiserer og styrer tidtakingen under ValdresMarsjen.

- Ekteparet er drømme-hytteeiere for oss i Valdres, slår Karianne Borchgrevink fast. Hun er ansatt i  Valdres Næringshage AS og sentral i et nettverk som hver dag arbeider for at hytteeierne skal oppleve Valdres på best mulig måte. For kommuner og næringsliv handler det om verdiskaping i regionen. Hyttefolket er i denne sammenheng rett og slett bærebjelken. De handler varer og tjenester for hundretalls millioner kroner i ået. Butikker overlever takket være hytteturismen, og de utvider takket være hyttehandelen. Det er lett å forestille seg hvordan det hadde stått til i næringslivet om det ikke var for hytteeiere og hytteturistenes innkjøp.

Ekteparet er i sluttfasen med ombygging av hytta på gammel tomt på Aurdalsåsen, kanskje det mest attraktive hyttefeltet i Nord-Aurdal kommune. Utvidelsen til 125 kvadratmeter hjem nr. 2 skjer ved hjelp av lokalt kjøpte varer, naturligvis. Den gamle hytta var for så vidt grei nok, hvis det bare var seg selv de to skulle tenke på. Men etter at de flyttet i leilighet i byen, er det hytta som har trådt i sentrum som samlingssted for storfamilien, de fire barna og foreløpig seks barnebarn.

- Derfor holdt det ikke lenger med et spisebord på et par meter. Nå har vi et bord på fire meter med plass til seksten gjester! Vi trenger plassen, for her skal vi feire jul sammen, hygge oss i påsken og være samlet også ved andre familieanledninger, forteller de to. I det gedigne allrommet, det som nå er blitt familiens storstue, er bare peisen tilbake fra den gamle hytta.   

Elisabeth og Knut snakker seg varme om det gode hyttelivet i Valdres. Ett er familiehytta høyt i Aurdalsåsen, tusen meter over havet. Noe annet er de gode relasjonene de har utviklet til andre hytteeiere og til lokalbefolkningen. Gode vibrasjoner og relasjoner oppstår kanskje alltid der man selv er aktiv og initiativrik. Ekteparet Nes/Eckbo er både kulturkonsumenter og kulturbyggere. En kveld lar de seg underholde av sjuendeklassinger på kulturhuset. En annen dag åpner Knut utstilling med sine fotografiske arbeider.

- Og den neste arbeider dere som frivillige på Vinjerock?

- Vi hadde lenge hatt lyst til å oppleve Vinjerock på Eidsbugarden, men billettene forsvant jo på et minutt. Da fikk vi det rådet at vi jo kunne stille som frivillige, og det skal blir 3. gang nå, forteller de to. De er vel strengt tatt ikke i målgruppa verken for musikken eller frivilligheten, men de to på rundt sytti fikk et ungdommelig klapp på skuldra og melding om at erfaring ikke var å forakte. Antagelig må man være både ”gammel” og kanskje også ha førskolelærerbakgrunn for å få busslaster med ungt rockesugent festivalpublikum til å synge ”Blåmann, blåmann bukken min” i bussene på vei fra Tyin inn til Eidsbugarden. Men det gjør altså bussvert Elisabeth, som også forteller dem at teksten stammer fra Aasmund Olavsson Vinje, den første hyttebyggeren på Eidsbugarden. Det er han som også har gitt navn til Vinjerock.

- Vinjerock er et unikt Valdres-prosjekt med sterkt natur- og miljøfokus og forankring i lokal mattradisjon, forteller Elisabeth og Knut som lovpriser arrangørene, det unge tre tusentallige publikumet og den store skaren av frivillige på rundt 320 personer.

Næringslivet er simpelthen avhengige av hyttebefolkningen, sier Karianne Borchgrevink. Rakfiskfestivalen på Fagernes representerer alene en omsetning på 40-50 millioner kroner, og det er hytteeierne og deres venner som for en stor del sørger for at kronene ruller i gater og telt. Butikksenteret på Leira erfarer at rundt 70 prosent av omsetningen kan tilskrives hytteinnbyggerne. Mange hytteeiere identifiserer seg så sterkt med stedet hvor de har hytta at de gjør de store kjøpene her. Noen handler ny bil på Fagernes, andre skaffer seg Valdres-bunad for å fortelle hvor viktig tilhørigheten er.

- Men hytteeierne er også en aktiv ressurs i kultur og friluftsliv. ValdresMarsjen hadde knapt latt seg arrangere uten hyttefolkets dugnadsinnsats, sier Borchgrevink. Det 6,5 mil lange løpet fra Beitostølen til Danebu ble i år arrangert for fjortende gang, og frivillige fra blant annet hytteeiernes løypelag er kritisk viktige for arrangementet. Ekteparet Nes/Eckbo er naturligvis med, de bor jo dessuten like ved løypa. Knut er på IT med tidtaking og resultatservice, Elisabeth er i organiseringen og mottaket i målområdet.

- Det oppleves sterk berikende å være en del av lokalsamfunnet i Nord-Aurdal, lære folk og kultur å kjenne. Ikke minst handler det om relasjonene i det daglige. Etter to-tre besøk på butikken vet alle her hvem du er. Imøtekommenheten, servicen – alt dette betyr uendelig mye for oss som har knyttet oss til stedet ved at vi har kjøpt en flik av i fjellet og har bygd oss en hytte der, sier de fornøyde bæringene.